annonse

En hyldest og takk til Voss sjukehus!

– EIN JUVEL
– EIN JUVEL: Einar Johnny Selvik fortel om eit framifrå opphald på Voss sjukehus, og spør om vossingane er klare tiL å slå ring om sjukehuset når markeringskåte helsebyråkratar snakkar om nedlegging. På biletet er det helseminister Bent Høie (t.h.) som får omvising på sjukehuset av direktør Rolf Abrahamsen (t.v.) i oktober. (Foto: Marita Saue Hamre)

1. februar tok livet mitt en dramatisk vending. Det begynte med at jeg fikk 10 dager på ryggen i influensa, men nå var det på tide å komme seg ut av sengen. Det endte med katastrofe.

På vei ut på kjøkkenet for dagens første kaffekopp gikk jeg regelrett på trynet med dunder og brak. Der lå jeg. Hadde egentlig ikke noe særlig vondt, men å reise seg, var plent ­umulig.

Heldigvis hadde jeg mobilen i hånden. Når en slik situasjon oppstår, er man i villrede hvem man skal ringe. På en eller annen merkelig impuls ringte jeg Valestrand legekontor. Jeg forklarte hva som hadde skjedd, og en meget handlekraftig kvinne tok kommandoen. Hun ba meg vente litt så ville hun ringe tilbake, og det gjorde hun.

– Jeg har sendt ambulanse. Den er på vei!

Gjett hvem som fikk det travelt med å komme seg opp, få på seg klær, og ikke minst få karret meg til utgangsdøren og åpnet den.

For å gjøre lang historie kort, gikk turen til Bergen legevakt, hvor det ble konstatert lårhalsbrudd. Dermed var veien kort til Voss sykehus, og allerede samme kveld ca kl 8 var jeg operert.

Jeg har vært ganske mange ganger pasient på diverse sykehus rundt i både Norge og andre land, men behandlingen jeg fikk på Voss, er uten sammenligning den beste jeg noensinne har opplevt. En mer gledesspredende betjening er det umulig å finne. De sto på både natt og dag, og smilet og noen oppmuntrende ord var aldri langt unna.

Et kapittel for seg var maten. Bedre mat har jeg aldri fått på noe sykehus. En av søstrene kom bort til meg og hvisket: Du er vel klar over at du er på Voss beste hotell. Dette måtte jeg sanne. En ting vil jeg trekke frem er risgrøten vi fikk på lørdag. Den beste grøten jeg har smakt.

I dag 14. februar sitter jeg her i mitt hjem på Osterøy og har allerede fått fjernet stingene etter operasjonen, og klarer å bevege meg rundt med kun en krykke. Jeg føler at dere der oppe på Voss har en stor del av æren over det inntrufne.

Vet dere, innbyggerne på Voss, hvilken juvel sykehuset er? Er dere klar til å slå ring om det når markeringskåte helsebyråkrater snakker om nedlegging, og kaller det å styrke fagmiljøene? Ordentlig piss­preik, spør du meg. Jeg håper dere i avisen Hordaland tar inn epistelen min, og jeg mener de ansatte på sykehuset kan lese disse ordene uten å rødme.

Til slutt vil jeg nevne at om ikke mange dager tar jeg turen til Voss sykehus. Et av mine barnebarn kjører meg, og årsaken til turen er, at som billedkunstner har jeg bestemt meg for å gi noen bilder jeg har produsert gjennom diverse år til sykehuset. Det er de vel verdt. For meg er verdien av bildene mindre verdt enn det dere har tilført helsen min.

Einar Johnny Selvik

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då vert det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, trugslar, hatske meldingar eller reklame vert ikkje akseptert på avisa-hordaland.no. Falske profilar vert utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.