annonse

En språkgave til det norske folk!

SPRÅK
SPRÅK: – At en ordbok knyttet til riksmålsorganet Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har fått offisiell status, må kunne tas som et klart tegn på at etterkrigstidens bitre språkstrid er over, skriv Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Biletet er brukt for å illustrera teksten. (Foto: Øystein Klakegg/Arkiv)

24. januar får Norge et nytt stort, digitalt ordbokverk, gratis tilgjengelig for alle på naob.no.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er finansiert av Kulturdepartementet (80 prosent) og en rekke allmennyttige stiftelser (20 prosent), og har vært under arbeid i rundt 20 år. Ordboken dekker det skriftspråk som flertallet i landet bruker: bokmål/riksmål, og er komplett fra A til Å. Fra før har vi Norsk Ordbok som dekker nynorsk og dialekter. Den er utgitt i 12 bind, men mangler dessverre i sin nettversjon ordene fra A til H.

Som nettordbok har NAOB noen klare fordeler: Den er raskt og fritt tilgjengelig via mobiltelefon, PC eller nettbrett. Den er ikke avsluttet og låst, men kan stadig forsynes med nye ord og uttrykk, samt korreksjoner og tilleggsopplysninger. Og den har ingen plassproblemer! Du slipper å bruke tid på å bla deg frem til ord som det henvises til. Henvisningene er lenket, og et museklikk bringer deg dit du ønsker.

NAOB gir tilgang på over 200.000 oppslagsord og mer enn 300.000 sitater som viser hvordan ord og uttrykk har vært brukt i norsk skjønnlitteratur fra Wergeland til dagens forfattere, samt i sakprosa fra aviser, tidsskrifter etc. Her oppgis faste uttrykk og mange nyord – en god del innsendt som forslag fra publikum. Det opplyses om ordklasse, bøyning, uttale og etymologi.

At en ordbok knyttet til riksmålsorganet Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har fått offisiell status, må kunne tas som et klart tegn på at etterkrigstidens bitre språkstrid er over. Samnorskpolitikken er skrinlagt og noen viktige rettskrivningsreformer har langt på vei normalisert språksituasjonen i landet. Det begynte med Vogt-komitéen, også kalt «språkfredskomitéen», allerede i 1966 fastslo at det var svært uheldig at ord og former som har tradisjon i skriftspråket og er levende i litteratur og tale, utelukkes fra den offisielle rettskrivning. Det tok tid før denne innsikten fikk konsekvenser, men i 1981 og i 2005 ble mange «forbudte» riksmålsformer gjeninnsatt i bokmålsrettskrivningen.

En arv etter samnorskperioden er at bokmålet fortsatt har en mengde av valgfrie former. Du kan skrive et «radikalt» bokmål som har viktige trekk felles med nynorsk, og du kan skrive et «moderat» bokmål, som avviker ubetydelig fra tradisjonelt riksmål. NAOB bruker moderat bokmål som redaksjonsspråk, men er ikke en rettskrivningsordbok, og den dokumenterer også en del radikale former som er blitt vanlige. Du finner dem dels som egne oppslagsord, dels i litteratursitater. Slik dekker NAOBs sitatverk bokmålet i hele sin bredde.

Jeløya-plattformen sier at regjeringen vil «jobbe videre med digitalisering av de store ordbokprosjektene». Jeg håper at det betyr at Norsk Ordbok kan bli fullført på nett, og at både dette verk og NAOB får midler til nødvendig vedlikehold og oppjustering i årene fremover. Da vil landet være utstyrt med to fremragende, moderne og lett anvendelige hjelpemidler til språkkunnskap og språkrøkt, nyttig for alle, hva enten de er oppvokst med norsk som morsmål eller de har annen bakgrunn og skal lære norsk i den ene eller andre varianten.

Av Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då vert det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, trugslar, hatske meldingar eller reklame vert ikkje akseptert på avisa-hordaland.no. Falske profilar vert utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.