annonse

Rettferdig fordeling av kraftinntekter og nettleie

KRAFTVERK
KRAFTVERK: «By og land skal ha like muligheter og bidrag til landets beste. I den sammenheng mener vi det er nødvendig at det neste Stortinget tar tak i viktige problemstillinger», skriv Niklas Kalvø Tessem. Biletet av Palmafossen kraftverk er brukt som illustrasjon. (Foto: Vidar Herre/Arkiv)

Kraftfylka håper det neste Stortinget kan gje dei ein heilskapleg og langsiktig politikk, skriv dagleg leiar Niklas Kalvø Tessem.

Regjeringen har gjennom meldinger og lovforslag gjort klart sine prioriteringer innen flere politikkområder. For Kraftfylka, som representerer 11 fylkers kraftinteresser, har blant annet Energi­meldingen fra 2016 og Industrimeldingen fra 2017 gitt føringer. Nå er tiden inne for å se helheten i landets energipolitikk.

Vannkraftproduksjon er bærebjelken i fastlands-Norges energi- og industriproduksjon. Den fører til store inntekter for alle offentlige forvaltningsnivåer og legger til rette for industriproduksjon over hele landet. Det er sånn de fleste vil ha det i Norge. By og land skal ha like muligheter og bidrag til landets beste. I den sammenheng mener vi det er nødvendig at det neste Stortinget tar tak i viktige problemstillinger.

Regjeringen har i sine meldinger gode beskrivelser og hensikter, men Kraftfylka mener at dette må følges opp med helhetlig og bærekraftig kraftpolitikk. I industrimeldingen var dessverre energipolitikken fraværende, til tross for at vannkraft er et avgjørende rammeverk for kraftkrevende industri. Vi ønsket også en mer helhetlig plan for fremtidens rammevilkår for kraftproduksjon i energimeldingen.

Vi støtter at Regjeringen faser ut ordninger som elsertifi­kater for moden energiteknologi. Det er positivt at fokuset ligger på opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. Her er det stort potensiale. Vi forventer derfor at det neste Stortinget får presentert en langsiktig plan for hvordan rammevilkårene gjøres best mulig for å oppnå denne målsetningen. I vurderingen bør man se på støtteordninger, øvrige økonomiske rammevilkår, effekteten av opprinnelsesgarantier for fornybar kraft og effekten av utenlandskabler. Det bør også gjøres en grundig behovsanalyse for hvor mye kraft man bør bygge ut og hvor denne bør plasseres.

En annen viktig sak for Kraftfylka er å rette opp skjevheten i betaling av nettleie. Det er ikke rettferdig at de områdene i landet som har mest kraftproduksjon har høyest nettleie. Kraften transporteres fra disse områdene til de store byene, hvor nettleien er lavest. Grunnen er at mye ny produksjon krever utbygging av mer strømnett, noe som belastes av lokale nettkunder. Husholdningskunder merker dette selvsagt på lommeboken, men det er også svært urettferdig at det hindrer næringsetablering når nettleien er dobbelt i enkelte distrikter i forhold til byene.

Flere partier har nå gått inn for lik nettleie for alle strømkunder, men alle er ikke enige. En innvending mot forslaget har vært at det ikke blir noen intensiver for nettselskapene å drive effektivt når de får det samme uansett. En annen har vært at man ikke vil øke andelen nettleie gjennom en subsidieordning over statsbudsjettet. Kraftfylka mener at dette kan løses fint gjennom at en nøytral tredjepart fordeler nettleien til nettselskapene. På den måten får de samme inntekt som i dag. Dagens prinsipp er basert på at staten fastsetter nettselskapenes inntekter. Slik vil det da fortsatt være, og man slipper å øke den totale rammen for nettleie gjennom subsidier.

Et annet motargument mot utjevnet nettleie er at det vil øke nettleien i de store byene. Det blir en ren omfordeling. Relativt sett blir det likevel en meget liten økning i forhold til en stor reduksjon i de produserende distriktene. Dette retter bare opp en gammel skjevhet.

Kraftfylka ønsker alle partiene en god valgkamp, og et godt valg. Vi håper det neste Stortinget kan gi oss en helhetlig og langsiktig energipolitikk, uansett sammensetning. Den fornybare kraften er tross alt en av de ressursene vi kan være mest stolt av.

Niklas Kalvø Tessem, daglig leder Kraftfylka

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då vert det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, trugslar, hatske meldingar eller reklame vert ikkje akseptert på avisa-hordaland.no. Falske profilar vert utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.