Ved første blikk ser det dramatisk ut med to av hovedpersonene på første side. Optikken er skarpstilt på den øverste sjef, rådmannen, mens avdelingslederen er i front med uklart omriss. Teksten følger opp.

Er det en offentlig uthenging af en sjef her? Til og med blir det gjort av hans egen og øverste sjef?

Men inne i bladet blir vi klokere. På hele fire sider blir historien avdekket på fornemt vis av Geir Geitle og Hordaland, og i tilsynelatende overenskomst med to av de involverte. For det er vel flere?

Det jeg vil si med dette innlegget er en ros til bladet og Geir Geitle for en fyldig og sober redgjørelse av et ikke ualminnelig problem små (mest) kommuner må slåss med. Ikke bare i Norge, for i Danmark leser vi jevnlig om det samme. Manglende resurser, økonomiske som menneskelige, er ikke nyheter nå om dagen.

Eksempelvis er det en kommune i utkantsdanmark som har fire større ungdomsskoler, hvor alle fire er (eller kanskje var) under skjerpet tilsyn av staten.

Det er som oftest et godt valg å stå åpent frem, her i lokalavisen. Spesielt når man selv er offentlighet. «Svisken på disken» som vi sier her. Lidt tøft er det jo, spesielt i begynnelsen, men etterhvert pleier luften å bli klarere.

Grumset legger seg og det hele blir lettere å navigere i.